Verdens eldste zoo

Selv flamingoene virket å ha en liten luft av selvsikkerhet krøllende fra de delikate nebbene deres

Temperaturene lå rundt minus 20 grader Celsius, og helgen min i Wien hadde så langt blitt tilbrakt med å hoppe inn og ut av bygninger i et forsøk på å stoppe tærne mine fra å overgi all følelse til kulden som trengte gjennom to par sokker og ganske tynne støvler. Unødvendig å si at da jeg planla turen min, hadde jeg ikke tatt hensyn til temperaturer som, som vår hotellresepsjonist virket altfor fornøyd med å påpeke, var de laveste i Wien på 16 år.

Det virket imidlertid ikke som om dette hadde noe å si for lokalbefolkningen som fortsatte med sine aktiviteter på samme resignerte måte som de som bodde i 45 graders varme i Dubai. Kafeer, det går uten å si, hadde en enorm omsetning.

Da jeg gikk av toget og gikk opp mot Schönbrunn-palasset var det sannsynligvis ikke lenge før jeg tenkte på en varm drikke. Imidlertid, etter å ha gått opp kjøreporten og rundt i hagen, skinte det nylig fallne snøet på dette UNESCOs verdensarvsted, smeltet enhver motvilje til å 'ta seg sammen' og bare håndtere det. Palasset og den snødekte fasaden så magisk ut.

Schönbrunn-hagene har flere gode grunner til å besøke denne skapelsen av Habsburg-dynastiet uten engang å sette fot inni det 17. århundrebygningen. Labyrinten (dessverre stengt da jeg besøkte) er et vinner for familier, mens utsikten fra Gloriette-bygningen gjør at det er verdt innsatsen å klatre opp (selv i snøen).

Schönbrunn Zoo derimot, var grunnen til at jeg risikerte frostskader den dagen.

Grunnlagt i 1752 som en keiserlig dyrehage for keiser Frans Stefan av Lorraine, er Schönbrunn Zoo verdens eldste dyrehage. Dyrehagen startet som et middel for å huse keiserens private samling av eksotiske dyr og inneholder nå over 500 dyrearter. Den opprinnelige barokklayouten er bevart, og selv om dyrehagen har utvidet seg over årene, har den beholdt grunnleggende prinsipper om plass og harmoni.

Denne følelsen av åpenhet og frihet er utvilsomt en av grunnene til at dyrehagen har toppet mange 'beste dyrehage'-lister. Det og deres innsats for bevaring og utdanning gjennom de mange programmene og forskningsprosjektene som støttes av inngangsbilletten. Faktisk har dyrehagen blitt et viktig bevaringssenter og er hjemsted for mange truede arter. En av disse jeg håpet å se da jeg gikk gjennom barokkinngangen.

Som du kan se, hadde neshornene andre ideer og forble fornuftig utenfor snøen, uten tvil et konsept så fremmed for dem som en blindtarm for meg. Hjortene derimot, viste sine perissodactyla-naboer hvem som var sjef, beitet åpent mens andene vasset på det lille stykket av den isfrie innsjøen som hadde dukket opp fra deres entusiastiske leking.

Mens jeg vandret langs stiene kartlagt gjennom dyrehagen, var fraværet av bur og bur både merkbart og oppfriskende. Inngjerdningene er adskilt med tau, glass eller en liten grøft, noe som gir besøkende en intim følelse samtidig som dyrene har plass og privatliv. Skapningene så avslappet ut, en bidragende faktor uten tvil til fødselen av en babyelefant til dyrehagen i 1907; den første elefanten som ble født i fangenskap.

Bortsett fra elefantene hadde jeg fått vite at andre stjerner av showet var de gigantiske pandabjørnene og isbjørnene. Ingen av dem hadde jeg ennå møtt. De røde pandabjørnene hang lykkelig (bokstavelig talt) rundt i sine snøfrie omgivelser mens brunbjørnene virket å være i sitt ess i det skogkledde habitatet nå oversvømmet av et teppe av snø.

Pingvinene virket heller ikke plaget av de subnulltemperaturene, uten tvil hyggelig varme i deres europeiske hjem. Orangutangene derimot, virket å være på min side. Etter en kort spasertur ut til glasset for å undersøke scenen foran dem, tok de ett blikk før de sluttet seg tilbake til varmen, en uttrykk skåret inn i ansiktene deres som antydet at de ikke hadde tenkt å bytte plass. Selv flamingoene virket å ha en liten luft av selvsikkerhet krøllende fra de delikate nebbene deres.

For å se alt trenger du en hel dag. Schönbrunn Zoo er absolutt ikke en som skal småløpes gjennom, heller nytes i ro, med behagelige sko. For å hjelpe til er det spredt langs de populære rutene en rekke steder å stoppe og få påfyll, vanligvis ved siden av en dyreinngjerding som garanterer mat med utsikt. Matutsalg, som inngjerdningene, er sympatiske med omgivelsene, tenk koselige restauranter i stedet for burgerboder og hurtigmatkiosker.

Når jeg gikk mot utgangen og temperatu...eter å synke, så sjansene mine for å se den gigantiske pandaen og den unngåelige isbjørnen ganske slanke ut. Jeg kunne bare anta at de var fornuftig gjemt bort fra utsikten. Enten det eller de hadde funnet en kafé.